Slik leser du tallene
Trender viser hvordan partiene har stemt i registrerte stortingsvoteringer. Tallene beskriver voteringsatferd. De kan ikke alene forklare motivene bak stemmene eller måle partienes ideologi.
Fire mål med synlig grunnlag
- Stemte likt
- Prosent av felles, kvalifiserte voteringer der to partiers registrerte for-/mot-flertall var på samme side. Én votering teller én gang. Uavgjort, manglende partistandpunkt, enstemmige og prosedyrepregede voteringer er utelatt. To partipar kan ha ulike nevnere; sammenligningen på felles voteringsgrunnlag gjør dette synlig.
- Sammenlign med regjeringen
- En indeks fra 0 til 1 for likhet med observerte regjeringspartier på voteringsdatoen. 0 er ingen og 1 er fullt samsvar med referansepartiene. Regjeringspartiene teller likt innen hver votering, og kvalifiserte voteringer teller likt i gjennomsnittet. Valgt parti tas ut av sin egen referanse. Dette er en indeks, ikke prosent voteringer der partiet fulgte regjeringen. Referansen og regjeringens sammensetning vises sammen med resultatet.
- Partisamhold
- Andel kvalifiserte, personlige og omstridte voteringer med både for- og motstemmer i partiet, blant voteringer med minst to registrerte stemmegivere fra partiet. Partisplitt dokumenterer ikke motivasjon eller bruk av partipisk.
- Ikke til stede
- Andel poster registrert som «ikke til stede» blant avstemte parti–representant–votering-par. Grunnlaget krever moderne personlige voteringer med komplette 169 representantposter og konsistente totalsummer. Registreringen dokumenterer ikke fysisk fravær fra Stortinget, årsaken til ikke-deltakelse, varaordning eller utbytting. SIKT brukes ikke til dette målet.
Periode, sesjon og komité
Standardresultatene for hele valgperioder beregnes på forhånd og lagres med metodeversjon, kilde, teller, nevner og eksakte inkluderte og utelatte voteringer. «Stemte likt» kan også avgrenses til en sesjon eller komité. Det utvalget hentes fra den lagrede resultatpakkens voteringsgrunnlag og kontrolleres mot gjeldende dataversjon.
Periode- og sesjonsvalg følger voteringsdatoen. En sak kan ha blitt registrert i en tidligere sesjon. Komitéfilteret viser komiteer med registrerte voteringer i det aktuelle utvalget; historiske komiteer beholder sine historiske navn.
Mellom perioder sammenlignes hele valgperioder i samme kildeserie. En endring i prosentpoeng kan skyldes endrede saker og voteringsgrunnlag. Den dokumenterer ikke en årsak eller ideologisk bevegelse.
Kilder og datakvalitet
Stortingets åpne data og SIKT/PolSys-arkivet vises som separate serier. SIKT-serien er indikativ fordi blant annet forslagsbunter kan være ukjente. Enstemmige arkivvoteringer beholdes i saksvisning og eksport, men inngår ikke i statistikken. SIKT-tema er en forslagsreferanse, ikke full forslagstekst.
En kvalifisert votering oppfyller det valgte målets datakrav. Teller er antallet hendelser som oppfyller målet; nevner er antallet godkjente observasjoner. Manglende data vises som «ikke tilgjengelig», aldri som 0 %. Pågående perioder merkes med siste registrerte dato.
Dekningskontrollen undersøker sesjoner, datoer og datavolum. Færre enn 300 registrerte kandidatvoteringer i en avsluttet moderne sesjon utløser et varsel om mulig ufullstendig kildegrunnlag. Grensen beviser ikke at voteringer mangler. Kilden må avstemmes før perioden kan godkjennes. Perioden 2017–2021 er reparert og avstemt mot kildevoteringene.
«Voteringene bak resultatet» viser det eksakte bidraget til tallet. Saksdetaljer leses fra de lagrede kildepostene. Ved senere etterimport merkes mulig avvik fra den låste resultatpakken. Eksport og deling beholder resultatets ID og utvalg.