Metode og formler
Appen analyserer parlamentarisk voteringsnærhet. Den estimerer ikke velgerideologi eller partiprogram, og bør leses sammen med sakene, komiteene og den politiske konteksten.
Forklaring av kontrollene
Blokkmodell
Velger hvordan posisjonsflertallet og opposisjonen beregnes. Mandatvektet blokk er standard fordi store partier da teller mer, slik de gjør i faktisk parlamentarisk votering. Partivektet blokk lar hvert parti telle likt og er nyttig hvis du vil undersøke koalisjonsmønster mer enn parlamentarisk tyngde.
Alle perioder
Valget 'Alle perioder' analyserer alle støttede og importerte stortingsperioder fra 2013 og fremover som ett samlet tidsløp. Enkeltperiodene må fortsatt importeres hver for seg. Voteringer avgrenses på faktisk voteringsdato, slik at senere behandling av gamle saker ikke feilaktig havner i feil enkeltperiode.
Blokkdelende terskel
Terskelen brukes når 'Kun blokkdelende' er slått på. En votering tas med bare hvis forskjellen mellom posisjonsblokkens støtteandel og opposisjonsblokkens støtteandel er minst terskelen. Med standard 0,4 må blokkene altså skille seg med minst 40 prosentpoeng. Eksempel: 0,75 mot 0,30 gir forskjell 0,45 og tas med. 0,62 mot 0,35 gir 0,27 og filtreres bort.
Hvorfor 0,4 som standard?
0,4 er valgt som et konservativt kompromiss. Det fjerner voteringer der blokkene i praksis stemmer ganske likt, men beholder voteringer der blokkforskjellen er tydelig nok til at blokkdrift gir mening. Lavere terskel gir flere voteringer, men mer støy. Høyere terskel gir renere blokk-konflikter, men færre datapunkter og bredere usikkerhet.
Kun blokkdelende
Når denne er aktiv, analyseres blokkdrift bare på voteringer der posisjonsblokken og opposisjonsblokken faktisk stemmer forskjellig nok. Dette hindrer at saker med bred enighet eller lite blokkskille får uforholdsmessig betydning for spørsmålet om et parti stemmer nærmere posisjon eller opposisjon.
Uankrede
Uankrede partier er partier som finnes i dataene, men som ikke ligger i den konfigurerte venstre-høyre-aksen. De vises i rådata, tabeller og heatmap når dette er slått på. De påvirker ikke selve aksekalibreringen før de eksplisitt plasseres på aksen.
Hendelser
Viser politiske tidsmarkører i grafene, for eksempel regjeringsskifte, regjeringsuttreden eller valg. Hendelsene endrer ikke beregningene; de er visuelle holdepunkter som gjør det lettere å tolke endringer før og etter viktige datoer.
Formler
Partistemmeandel
s_pj = count_for_pj / (count_for_pj + count_mot_pj). Fravær lagres, men inngår ikke i nevneren.
Partikohesjon
c_pj = abs(2 * s_pj - 1). Nær 1 betyr samlet parti, nær 0 betyr splittet parti.
Voteringsvekt
w_j = P_j * 4q_j(1-q_j) * 1/sqrt(k_j). Ikke-personlige voteringer får P_j = 0 i hovedmodellen.
Parvis avstand
d_abj = abs(s_aj - s_bj), og D_ab(t) er vektet snitt i rullerende vindu.
1D-embedding
Partiposjoner velges slik at abs(x_a - x_b) ligner D_ab(t). Partiene får ikke faste forhåndsverdier. Rekkefølgen R, SV, MDG, A, Sp, V, H, KrF, FrP brukes til å orientere den beregnede aksen og skalaen normaliseres til [-1, 1].
Blokkdrift
block_drift = abs(s_p - s_posisjon) - abs(s_p - s_opposisjon). Positiv verdi betyr nærmere opposisjonen, ikke nødvendigvis ideologisk høyredreining.
Blokkanalyse
Blokkanalysen sammenligner valgt parti med to politiske blokker: posisjonsflertallet og opposisjonen. Den måler ikke om partiet er ideologisk enig med blokkene, men om partiet stemmer mer likt med den ene eller andre blokken i de voteringene som inngår i vinduet.
Mørk linje: blokkdrift
Dette er hovedlinjen. Verdien beregnes som avstand til posisjonsflertallet minus avstand til opposisjonen. Over null betyr at partiet ligger nærmere opposisjonen. Under null betyr at partiet ligger nærmere posisjonsflertallet.
Rød linje: avstand til posisjon
Viser hvor ulikt valgt parti stemmer fra posisjonsflertallet i samme rullerende vindu. Lav verdi betyr at partiet stemmer likt med posisjonsflertallet. Høyere verdi betyr større avstand.
Blå linje: avstand til opposisjon
Viser hvor ulikt valgt parti stemmer fra opposisjonsblokken. Lav verdi betyr at partiet stemmer likt med opposisjonen. Høyere verdi betyr større avstand.
Leave-one-out referanseblokk
Når valgt parti selv inngår i en blokk, tas partiet ut av den referanseblokken før avstanden beregnes. For AP betyr det at posisjonsblokken i AP-analysen beregnes av R, SV, MDG og Sp. Dette hindrer at AP sammenlignes delvis med seg selv og blir kunstig nær posisjonsflertallet.
Hvordan leses aksen?
Y-aksen går fra -1 til +1. Rundt 0 betyr at partiet ligger omtrent like langt fra begge blokker. Positive verdier betyr relativ nærhet til opposisjonen. Negative verdier betyr relativ nærhet til posisjonsflertallet.
Hvorfor kan avstandslinjene ligge høyt samtidig?
Et parti kan stemme annerledes enn begge blokker hvis blokkene selv er splittet, hvis partiet har en særposisjon i sakene, eller hvis vinduet inneholder mange saker der koalisjonsmønsteret varierer. Derfor bør hovedlinjen leses sammen med de to avstandslinjene.
Hva betyr blokkdelende filter?
Når 'Kun blokkdelende' er aktiv, tas bare voteringer med der posisjonsflertallet og opposisjonen faktisk stemmer tydelig forskjellig. Dette gjør blokkdriften mer tolkbar, men kan gi færre datapunkter.
Viktig forbehold
Blokkdrift er en statistisk beskrivelse av voteringsnærhet. Den sier ikke alene hvorfor partiet stemte slik, og bør tolkes sammen med sakstabellen, komitéfilter, emner og politiske hendelser.
Prosedyrevoteringer og kontrollmodell
Prosedyrepregede voteringer
Voteringer som ligner rene prosedyre- eller tekniske voteringer beholdes i datagrunnlaget, men flagges og nedvektes. Dette gjelder blant annet tekst som 'vedlegges protokollen', 'lovens overskrift og loven i sin helhet', subsidiærvoteringer og oversendelses-/protokollformuleringer. De fjernes ikke automatisk fordi de fortsatt kan ha politisk innhold i enkelte saker.
DW-NOMINATE som kontrollspor
Dagens standardmodell er en forklarbar 1D-embedding av partienes voteringslikhet. En mer etablert idealpunktmodell inspirert av DW-NOMINATE er egnet som kontrollmåling, men bør vises separat slik at brukeren kan sammenligne stabilitet og avvik mellom metodene.